Utsatt barnehagestart -Hvordan leve på én inntekt i en periode?

Utsatt barnehagestart er ett hett tema blandt foreldre og i media. Igrunnen er det som politikk for mange. Ikke nødvendigvis et passende samtaleemne om man ønsker en avslappende og koselig barselgruppelunsj eller vennindekveld? 

Foreldre er ulike akkurat som barn, -og hva som passer hver familie er individuelt. Valget er heldigvis opp til hver enkelt familie, og så lenge kontantstøtten opprettholdes -vil flere av oss som ønsker mer tid med barna våre, kunne få det. Jeg vet at ikke alle har mulighet til dette å det syns jeg er trist. Å få velge hvem som skal ha omsorg for barn under 2 år burde være en selvfølge.

Selv ønsket vi å ha barnet vårt hjemme lengre enn den betalte foreldrepermisjonen. Samtidig er vi er i en økonomisk situasjon (der begge har sosiale, Les: lavtlønnede yrker ;) ) –og det ikke er noen umiddelbar selvfølge at vi kan overleve på en inntekt.

Jeg håper at jeg her kan inspirere de som ønsker å forlenge permisjonen sin, til å se nærmere på økonomien og regnestykket. Kanskje er dere nærmere en løsning enn dere trodde? 

Å gå fra to inntekter til en:  
Det handler om planlegging og prioritering.
Perfect Planning Prevents Pathetic Performance! Dette har jeg alltid fått høre av min far, og jeg må innrømme: -Det ligger mye i det! 

Familieøkonomien tar man ikke lett på, planlegg godt og prioriter stramt hvis du virkelig vil dette.
 
Det er klart at det å gå fra to inntekter til èn ikke kommer gratis –noe må man ofre.
  
Første post er: finn ut hvor mye dere trenger pr måned for å få ting til å gå rundt, alle faste utgifter må med, rund opp. Man har ikke lyst å ende med for lite.
Neste viktige post er: Hva kan man klare seg uten, og hva er du villig til å ofre -en periode! Det siste der er litt viktig, det er snakk om en periode. Det betyr ikke at man aldri mer skal trene i treningsstudio, dra på weekendtur, eller unne seg nye klær, men kanskje at man skal sette det på frys noen måneder?

Når man har skjært ned på det man kan, sitter man igjen med et realistisk beløp på månedlige utgifter. Dette beløpet er utgangspunktet, og man kan begynne å regne på hvor mye ekstra man trenger for å få litt mer tid hjemme.

Hvor mye av dette beløpet kan en inntekt dekke? Hvor mye mangler dere for å få en måned til å gå opp? 

eks: Samlede fellesutgifter: 20.000, én inntekt kan dekke inn kanskje 12.000 av disse. Restbeløpet er da 8000. Husk 970kr i barnetrygd hver måned og 5000kr i kontantstøtte (fra 13 mnd). dvs 5970kr Da er det ikke så mye som gjennstår??

Kanskje har man råd til en måned, to, eller kanskje fem eller mer? For mange småbarnsforeldre er en måned eller to lengre hjemme veldig viktig og mye.


Hvor kan man egentlig spare inn noe?

• Har man noen blad/ avis abonnement man kan klare seg uten en periode? 
• Har man noen dyre tv kanaler, streaming tjenester som Netflix, Hbonordic, Viaplay eller annet man kan avse? 
• Er man medlem/ støttemedlem på treningssenter? 
• Det er billigere å handle færre ganger pr uke. 
• Planlegge måltider og ukesmeny, da kaster man mindre mat og sparer litt her også. 
• Termos istedefor takeaway kaffe.
• Sykkel istedefor bil, trenger ikke nødvendigvis selge bilen, det hjelper å kjøre mindre :)

Dere vet, mange bekker små… Det kan hende at du finner ut at familien bruker penger på endel ting man kan klare seg uten en periode.
Hos oss ser vi på det slik, med små barn hjemme er vi mindre ute. Dvs at å spare inn penger på restaurantbesøk, kinobesøk, konserter, weekendturer, fester ol. kommer litt av seg selv. Deilig med det vi ikke må jobbe så hardt for ;) 

Ha et større perspektiv:
Utsett store innhogg i økonomien en stund. Store/lange reiser, oppussing, (barnerom ikke minst, nyfødte blir ikke skuffa om ikke gardiner matcher tapet…) bytte av bil, større leilighet/hus. Det er ikke snakk om å bo på en samme soverom resten av livet, men kanskje et halvår lengre?

Våre tips:

• Spar barnebidraget og evt kontantstøtten så lenge dere er i lønnet permisjon! Dette blir det penger av, 12 mnd med barnetrygd er 11.640kr!
• Ønsk dere praktiske gaver til barnet, fortell alle at dere skal være hjemme, at dere prioriterer og setter pris på ulltrøyer heller enn ballerinasko.
• Kjøp brukt! Vogn, seng, klær og utstyr.
• Arv, lån og bytt: bruk vennekretsen din, lag system for bytting og arving av hverandre. 
• velg billigere ferier! Fjelltur, telttur, sykkeltur og luksuscamping er billigere!

-Miljøvennlig og økonomisk, samtidig som det gjør deg til et godt forbilde!

• Dette reduserer virkelig utgifter som man ellers ville ha brukt på utstyr. 
• Opprett en konto til barnet. Her kan man ønske seg penger til barnet, til jul, bursdag evt dåp/navnefest. Disse pengene kan man bruke til utstyr og ting som trengs underveis. 

På denne måten kan besteforeldre eller andrebidra til at barnet kan få flott utstyr etterhvert som behovet melder seg. Man slipper også å starte den første jula med et spebarn som får 67 gaver under treet.


Hvordan vi løser det:
Vi valgte lengste permisjon med 80% dekningsgrad. Etter endt mammaperm så tok jeg ut hele ferien min, og vi utsatte pappaperm til etter dette.
Jeg begynte så i 80% jobb, med en fridag i uken. Far går ut i 80% pappapermisjon, med en arbeidsdag i uken. Siden far tar ut bare 80% pappaperm så varer den lønnede permisjonen noe lengre.
Samtidig sparte vi barnetrygd og kontantstøtten vi fikk under hele den lønnede permisjonen. Dette bruker vi så til å spe på de månedene vi ikke mottar lønn.
Det er ingen tvil om at disse to ordningene med kontantstøtte og barnetrygd er avgjørende for at vår familie kunne velge denne løsningen. Sender en varm tanke til partiene som arbeider for familiens valgfrihet !

Vi må flotte oss litt mindre med enkelte ting en periode - Til gjengjeld gir vi datteren vår og oss selv ekstra tid sammen, og tilstedeværelse i øyeblikk vi aldri får igjen! Rett for oss, men ikke for alle…