Er grøt med skje den eneste løsningen?
* ”Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder”.
Så langt: Enig.
Men, nå når det begynner å nærme seg at man skal supplere med mat i tillegg til morsmelk så svirrer tankene.
Min oppfatning er at ”alle” i Norge starter med grøt. Det er grøt jeg hører snakk om både hos kjente, ukjente og på helsestasjonen. På helsestasjonen får man utdelt et informasjonshefte om ”Mat for spebarn” av Helsedirektoratet. Her presenteres mating med skje, oppskrifter på moset mat og grøt og man kan lett oppleve at dette er det eneste rette. Man starter med grøt, mater med skje, og øker grøtmåltidene etter hvert som behovet hos barnet øker..
Har det å starte med grøt blitt ensbetydende med det å innføre annen mat enn morsmelk..?
Jeg tenker på denne grøten… Er dette det beste man kan tilby sitt barn? For det er viktig for meg - det må være det beste. I alle fall må jeg TRO at jeg gjør det beste.
I utgangspunktet kan man jo starte med hva som helst (med noen få forbehold).
Og da tenker jeg: hvorfor er det ikke flere som presenterer den samme maten vi spiser for barnet, i en noe moderert form?
For, hvem vil spise noe annet enn resten av familien hver dag? -og ikke minst: hvem vil spise det samme hver dag flere ganger til dagen? - Og med det samme så vil jeg egentlig greie alle grøter under en kam. For jeg vet med meg selv at de dagene vi har havregrøt til frokost, så spiser vi ikke risgrøt til middag, riskrem til dessert og semulegrynsgrøt til kvelds - selv om de serveres med variert tilbehør som ulike typer frukt, rød-saus, sukker, kanel og syltetøy…
Ok, kanskje jeg tar litt hardt i når jeg sier grøt flere ganger hver dag? Men hva med grøt flere ganger i uka da? Ville ikke likt det heller jeg..
Jeg har alltid sett for meg at barna våre skal sitte sammen med oss – og at de skal spise den samme maten som vi spiser, med de tilpassninger som trengs. Måltidene er hos oss en av de viktigste sosiale samlingspunktene i dagen, både det å lage mat sammen og det å spise, dette ønsker vi at datteren vår skal være en del av. Ikke minst, den maten vi spiser er det vi tror og syns er det beste for oss, og også det vil jeg gjerne dele.
For å se om det var andre ideèr om babymat så søkte jeg råd hos min familie i Australia og ble tipset om ”Baby led weaning” og som jeg senere fant på norsk ”babystyrt mattilvenning”. Dette var for meg nytt, ingen har snakket om dette høyt. Ikke en gang så mye som et avsnitt i den 50 siders lange brosjyren om spebarnsmat fra helsestasjonen. Her dukket det plutselig opp en teori om spising som var alt det jeg hadde sett for meg + en hel del betryggende informasjon:
Barna deltar i måltidet, og når det selv er klar (vanligvis rundt 6 måneder) så strekker det ut en hånd etter maten på bordet, og putter maten i munnen selv… Kan det bli mer naturlig? Men setter de ikke maten i halsen da? Ifølge disse kildene så er det større sansynlighet for at de setter maten i halsen med grøt som mates med skje, før de egentlig er klar... (dette var selvfølgelg en meget forenklet versjon av hva som skjer, men grovt sett er det greia. Les mer om Baby led weaning for detaljer).
Ingenting vondt om grøt sånn til syvende og sist, men kanskje finnes det flere der ute som på samme måte som meg har fått ett litt feilaktig inntrykk og tror at man må begynne med grøt, skje og moset mat?
Hovedmålet i starten må jo være å få barnet til å kose seg med mat og måltid. Prøve å få barnet til å nyte den sanseopplevelsen som skal være starten på et godt og sundt forhold til mat. Helst av alt ønsker man vel at barna skal vokse opp med å like ALT, alle smaker, konsistenser og farger. Og hvilken bedre måte kan man prøve å oppnå dette på enn ved å la dem få delta i måltider, smake, lukte og ikke minst kjenne på maten?
For meg var det herlig å se at man kan gå rundt grøten, og presentere barnet for god, næringsrik og ikke minst variert mat i sin ”opprinnelige” form. De kan inkluderes i måltidet vårt og få forsyne seg av alt det spennende og fargerike vi har på bordet. Og- sist men ikke minst, de kan ganske raskt spise selv slik at vi alle kan spise samtidig.
