Kremet pastasalat med favorittgrønnsaker

Kanskje ikke det man tenker på som super småbarnsmat? Hos oss er dette en av favorittene hos minstemor, og det var dette vi serverte på ettårsdagen hennes for ganske nøyaktig ett år siden!! Veldig enkelt å lage til mange, og om man velger en pastatype som er enkel for ungene å få tak i så er det dette en super "spis-selv" rett.

Kok opp ønsket pastamengde, vi bruker fullkornspasta. Denne syns vi er best på smak :)

Dressing: lages av lik del rømme og majones (er du bekymret for innholdet i majonesen så kan du fint lage denne selv), tilsett også litt sitron og nykvernet pepper. 
For andre varianter på dressingen kan du tilsette karri eller fersk pesto.

Bland avkjølt pasta med dressing, og tilsett det du ønsker av grønnsaker -og kjøtt om du ønsker det. 
Vi pleier å tilsette oppkuttede sukkererter, mais (minstemors favoritt), paprika, rødløk, avokado og cherrytomater. Og ja, vi har hatt rå løk i siden vår datter var liten og hun knasker i seg rå løk på lik linje med andre grønnsaker:) Den smaker også veldig godt med oppkuttet kyllingfilet, skinke eller bacon om man ønsker en mer mektig variant.
 
Hvis du vil lage det enda litt mer barnevennlig så kan man ha grønnsakene i ulike skåler istedefor å blande alt sammen så kan alle tilsette sine favoritter. Kjempegod sammen med nybakt brød eller rundstykker.

Hverdagsvafler med rømme

Vafler passer egentlig til nesten alle anledninger så lenge de ikke inneholder for mye sukker:) Vi har prøvd oss frem på mange ulike hverdagsvarianter, og her kommer vår siste favoritt som kan tilsettes noe søtt om man skal ha dem som dessert:

Hverdagsvafler med rømme, ca 4-5 hjerter:
2 dl mel (firbra fullkornsmel fungerer fint, det samme gjør halvt om halvt med grovt og fint mel)
2 dl melk
2 egg
0.5 dl havregryn
2 toppede ss rømme eller gresk youghurt
1 ts bakepulver
(2 ss sukker om man ønsker en søtere variant)

Pisk sammen egg, melk og rømme/youghurt, bland alt det tørre og rør det inn. La røren stå i 10 min før steking. Den holder seg fint i kjøleskapet om man vil steke litt om gangen.
Disse passer om frokost, lunsj eller kveldsmat, som kaffemat eller dessert. De er også super matpakke-mat til turer og kan serveres med syltetøy eller f.eks. ost og skinke på.

Sjokoladekuler med aprikos, kokos og sesamfrø -sukkerfrie og naturlig søte

Disse kulene kan lages i to varianter, med eller uten sjokoladesmak. De er søte, mektige og faktisk fulle av energi og næring. De egner seg til tursnack, mellommåltid, frokost og dessert. De er ikke tilsatt sukker, men naturlig søte av aprikosmosen. Havregryn, kokosolje og sesamfrø gjør dem både næringsrike og mettende. Litt som musli i kuleform :) Disse er fine både for små og store, med eller uten kakao/ sjokoladesmak!

Aprikoskuler med sjokolade og kokos:
6 ss aprikosmos
2 ts kakao (om man ønsker uten sjokoladesmak så kan man droppe kakao)
2 ts kokosolje
2 ts revet kokos
6 ss havregryn
2 ts sesamfrø
1 dl puffet ris
kanel om man ønsker det
sesamfrø til å rulle kulene i.

Bland aprikosmos med kakao til det er godt blandet, tilsett ett godt dryss med kanel om du liker det. Bland så i kokosolje (smelt den om den er veldig hard). Ha i sesamfrø, havregryn og kokos og rør godt sammen. Til sist blandes "sjokolademassen" sammen med puffet ris. Rull små kuler og trill dem i sesamfrø eller kokos om du liker det bedre. 
Om man ikke ønsker/ har sesamfrø kan de byttes ut med havregryn eller litt mer kokos.

Jeg har aprikosmos i fryseren. Det er kjempe enkelt å ta opp litt og litt. Siden det inneholder lite vann blir det ikke så veldig hardt selv om det er frosset.

Hva med å tilby en næringsrik og sukkerfri julegodteri til de som er innom deg? 

Har du noen gode sunnere oppsrifter som passer rundt juletider?

Hvorfor vi valgte babystyrt mattilvenning?

Som mange sikkert allerede har fått med seg så ble vi tipset om babystyrt mattilvenning fra vår familie i Australia. Vi hadde aldri hørt om dette og var ikke klar over at man fra starten av kunne gi barna den samme maten som vi spiser, med enkle moderasjoner (salt, sukker, sterke krydder). Her kommer litt mer om mine tanker bak og erfaringen så langt.

Vi er veldig begeistret for denne måten å innføre mat på. Mat er en stor interesse hos meg, både nå og før jeg ble mamma. Den maten jeg skriver om her på bloggen er den maten vi spiser i hverdagen. Jeg liker å lage mat fra bunnen av slik at jeg vet hva vi spiser. 

Maten vi lager er ingen fasit på hva som er det beste for barn. Det er ment som inspirasjon og tips fra meg som mamma. Jeg ønsker å dele våre erfaringer i håp om at kanskje flere familier og ikke minst barn vil ha glede av babystyrt mattilvenning. 

Tanken bak babystyrt mattilvenning generelt sett er at barnet får spise selv, når det selv er klar for det og at vi som foreldre gir dem TID. Hvilken mat man ønsker å gi, hvor store biter, hvor ofte og om man aldri skal mate med skje, eller kombinere er ting man selv bør erfare og komme frem til sammen med barnet sitt. Vi kan ha forestillinger og ønsker om hva vi vil, men det er ikke alltid de små møter oss der  -er min erfaring. Jeg justerer meg etter min datter og sammen finner vi fine løsninger på det meste.

De fordelene vi setter stor pris på med babystyrt mattilvenning:
Å ha vår datter ved bordet som en del av familiemåltidet er utrolig koselig. Hun kan ofte sitte ganske lenge sammen med oss og kose seg med maten. Nå er hun 9 mnd og hun gjenkjenner ting hun liker på bordet og viser begeistring over det. Hun liker nesten alt og er ivrig på å smake. Hun imiterer oss og spiser alltid best om vi spiser samtidig.

Det er viktig for oss er at måltider og mat skal forbindes med noe lystbetont og positivt. Vi ønsker også å la henne være selvregulert som ved amming, - vi ser når hun er forsynt og prøver ikke å dytte inn den siste ekstra skjeen. 

Å fremme matglede og råvarekunnskap: 
Å spise er ikke bare å dekke et fysiologisk behov. Mat er en sanseopplevelse! Måltidet er et meget viktig sosialt aspekt -det er kultur og sist men ikke minst - det kan være kunnskap  om mat og gode råvarer dersom man tilbyr barnet god, sunn, variert og hjemmelagd mat. Det blir gøy når hun selv skal være med å lage mat.

At vår datter får ta ting i sitt tempo på alle områder er det viktigste:
Det tar tid å lære seg nye ferdigheter, og det å gå fra å spise bare morsmelk til å spise fast føde er et stort skritt. Ved å la henne vente med å begynne å spise til hun selv er klar så føler vi at vi tar hensyn til hennes utvikling. 

Babystyrt mattilvenning - teori og praksis?
Vi er ikke opptatt av et rigid system der vi følger strenge regler. Vi prøver oss frem, i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger om hva man bør unngå. Vi har allikevel valgt å ikke innføre bare en og en matvare da det vil ta en hel evighet før hun kan delta i våre måltider. Vi har ingen historie med hissige matallegrier i familien og har derfor valgt å gå raskere frem. Noen dager deltar vår datter aktivt i måltidene og spiser selv, mens hun noen dager ikke er spesielt interessert. Vi er heller ikke så redde for å gi henne med skje innimellom, når det blir mest naturlig. Hun har vist oss at hun er klar for mat ved å delta. Dersom vi har suppe til middag eller grøt til frokost gir vi henne med skje til hun klarer å manøvrere den selv. Noen ønsker ikke å mate i det hele tatt, det er også helt greit, så lenge barnet har det fint med dette.

Å lete etter alternative metoder?
Vi søker ikke etter alternative metoder eller måter å gjøre ting på for å være alternative. Vi begeistres generelt av teorier som vi syns fremmer vårt barns mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo. 
Noen ganger må man lete litt for å finne det man er ute etter, og ofte vet man ikke helt hva man leter etter før man finner det. For oss og vår datter er tilknytningsomsorg det rette. Babystyrt mattilvenning er en flott forlengelse av dette. Som førstegangsforeldre har vi etterhvert funnet våre favorittsteder å hente informasjon som er i tråd med vår måte å være foreldre på. Om du kjenner deg igjen i noe av dette så kan du følge linkene til: Lykkeligbarndom.no Babyledweaning.com Tilknytningsomsorg.no Tidforbarn.no

om Baby Led Weaning på norsk -Gill Rapley - grunnlegger av Babystyrt mattilvenning

Det var den engelske helsesøsteren Gill Rapley kom frem til metoden Baby Led Weaning (babystyrt mattilvenning). Gjennom erfaring med sine egne tre barn utviklet hun i begynnelsen av 2000 en teori om hvordan man enkelt kan hoppe over den mosede maten og la barnet spise selv fra ca 6 måneders alder.

Selv om det etter dette fantes ett navn på denne metoden –og etterhevrt bøker som omhandlet temaet betyr ikke dette at det er noe helt nytt. Mange mødre både før og etter, har i likhet med Gill erfart at barn ikke ønsker å bli matet, og at de ikke nødvendigvis får noen matglede og god appetitt av at alt er moset til det ugjenkjennelige.

Mødre over hele verden har innført mat på denne måten uten å kalle det noe spesielt, eller ha kunnskap om at det faktisk har ett navn. Babystyrt mattilvenning lar barnet få mulighet til å lære seg å innta fast føde i sitt eget tempo. For mange foreldre blir dette det mest naturlige ettersom barnet  gjerne får delta i måltidet ved bordet lenge før de har startet med fast føde. Gjennom observasjon og etterligning (som med alt annet de lærer seg) begynner de å delta i spisingen når de selv er klar.

For mer informasjon om Gill Rapely se hennes egen nettside: http://www.rapleyweaning.com/index.php

Tips til nettsteder med mer informasjon om babystyrt mattilvenning

Siden emnet ennå ikke er kjent for alle i Norge så legger jeg ut noen linker som jeg selv har hatt glede av. Margit Vea har skrevet flere flotte kokebøker som tar for seg hjemmelagd barnemat, og hun har også skrevet om babystyrt mattilvenning. Hennes bøker er forøvrig de beste på markedet (helt subjektivt) når det kommer til barnemat. Ammehjelpen.no opplever jeg som en seriøs og meget god side, og deres informasjon om babystyrt mattilvenning er kjempe fin! Facebook sidene på både norsk og engelsk kan være gode med tanke på tips og delte erfaringer.

Kos dere med lesingen :)

Linker på norsk:

http://dinmat.no/Artikler/La-babyen-bestemme -Artikkel av Margit Vea

http://margitvea.blogspot.no/2013/05/barnestyrt-mattilvenning.html

http://ammehjelpen.no/artikkel/75/Fast-fode

http://www.facebook.com/BabystyrtMattilvenning


Linker på engelsk:

http://www.babyledweaning.com/

http://babyledweaners.livejournal.com/48114.html tips til mat med jern


http://www.facebook.com/babyledweaning?ref=ts&fref=ts

Bakgrunnen vår for oppstart av nettsiden Babystyrt-mattilvenning.no

Er grøt med skje den eneste løsningen? 

* ”Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder”.

* http://ammehjelpen.no/artikkel/75/fast-fode

Så langt: Enig.

Men, nå når det begynner å nærme seg at man skal supplere med mat i tillegg til morsmelk så svirrer tankene.

Min oppfatning er at ”alle” i Norge starter med grøt. Det er grøt jeg hører snakk om både hos kjente, ukjente og på helsestasjonen. På helsestasjonen får man utdelt et informasjonshefte om ”Mat for spebarn” av Helsedirektoratet. Her presenteres mating med skje, oppskrifter på moset mat og grøt og man kan lett oppleve at dette er det eneste rette. Man starter med grøt, mater med skje, og øker grøtmåltidene etter hvert som behovet hos barnet øker..

Har det å starte med grøt blitt ensbetydende med det å innføre annen mat enn morsmelk..?

Jeg tenker på denne grøten… Er dette det beste man kan tilby sitt barn? For det er viktig for meg - det må være det beste. I alle fall må jeg TRO at jeg gjør det beste.

I utgangspunktet kan man jo starte med hva som helst (med noen få forbehold).

Og da tenker jeg: hvorfor er det ikke flere som presenterer den samme maten vi spiser for barnet, i en noe moderert form?

For, hvem vil spise noe annet enn resten av familien hver dag? -og ikke minst: hvem vil spise det samme hver dag flere ganger til dagen? - Og med det samme så vil jeg egentlig greie alle grøter under en kam. For jeg vet med meg selv at de dagene vi har havregrøt til frokost, så spiser vi ikke risgrøt til middag, riskrem til dessert og semulegrynsgrøt til kvelds - selv om de serveres med variert tilbehør som ulike typer frukt, rød-saus, sukker, kanel og syltetøy…

 Ok, kanskje jeg tar litt hardt i når jeg sier grøt flere ganger hver dag? Men hva med grøt flere ganger i uka da? Ville ikke likt det heller jeg..

Jeg har alltid sett for meg at barna våre skal sitte sammen med oss – og at de skal spise den samme maten som vi spiser, med de tilpassninger som trengs. Måltidene er hos oss en av de viktigste sosiale samlingspunktene i dagen, både det å lage mat sammen og det å spise, dette ønsker vi at datteren vår skal være en del av. Ikke minst, den maten vi spiser er det vi tror og syns er det beste for oss, og også det vil jeg gjerne dele.

For å se om det var andre ideèr om babymat så søkte jeg råd hos min familie i Australia og ble tipset om ”Baby led weaning” og som jeg senere fant på norsk ”babystyrt mattilvenning”. Dette var for meg nytt, ingen har snakket om dette høyt. Ikke en gang så mye som et avsnitt i den 50 siders lange brosjyren om spebarnsmat fra helsestasjonen. Her dukket det plutselig opp en teori om spising som var alt det jeg hadde sett for meg + en hel del betryggende informasjon:

Barna deltar i måltidet, og når det selv er klar (vanligvis rundt 6 måneder) så strekker det ut en hånd etter maten på bordet, og putter maten i munnen selv… Kan det bli mer naturlig? Men setter de ikke maten i halsen da? Ifølge disse kildene så er det større sansynlighet for at de setter maten i halsen med grøt som mates med skje, før de egentlig er klar... (dette var selvfølgelg en meget forenklet versjon av hva som skjer, men grovt sett er det greia. Les mer om Baby led weaning for detaljer).

Ingenting vondt om grøt sånn til syvende og sist, men kanskje finnes det flere der ute som på samme måte som meg har fått ett litt feilaktig inntrykk og tror at man må begynne med grøt, skje og moset mat?

Hovedmålet i starten må jo være å få barnet til å kose seg med mat og måltid. Prøve å få barnet til å nyte den sanseopplevelsen som skal være starten på et godt og sundt forhold til mat. Helst av alt ønsker man vel at barna skal vokse opp med å like ALT, alle smaker, konsistenser og farger. Og hvilken bedre måte kan man prøve å oppnå dette på enn ved å la dem få delta i måltider, smake, lukte og ikke minst kjenne på maten?

For meg var det herlig å se at man kan gå rundt grøten, og presentere barnet for god, næringsrik og ikke minst variert mat i sin ”opprinnelige” form. De kan inkluderes i måltidet vårt og få forsyne seg av alt det spennende og fargerike vi har på bordet. Og- sist men ikke minst, de kan ganske raskt spise selv slik at vi alle kan spise samtidig.

Mat med mye jern til babyer - babystyrt mattilvenning

Vi er født med naturlig jernlager i kroppen, men omkring 6 mnd alder trenger man å få tilført jern fra kostholdet utenom morsmelken. Jernmangel er den vanligste mangelsykdommen hos barn under to år. Dette er alvorlig og meget uheldig for både for mental og motorisk utvilking. I verste fall kan det gi varige skader. Om man er bevisst og gir barnet variert jernrik mat av god kvalitet så skal kostholdet alene fint kunne dekke behovet for jern hos de fleste.

Opptak av jern:

Jernet vi får i oss fra maten vi spiser blir tatt opp på ulik måte avhengig av hva vi spiser det sammen med. Vitamin C gjør at jernet bedre utnyttes i kroppen, mens f.eks melk kan hemme jernopptaket (dette er også en av grunnene til at man skal unngå for mye melk før barnet er ett år). Hvis man serverer f.eks grovbrød (jern i grove kornsorter) sammen med f.eks appelsin eller kiwi (begge rike på vitamin C) så vil jernet tas bedre opp i kroppen. Hvis to av dagens måltider inneholder jernrik mat skal man vistnok være på god vei til å få dekket behovet.

Tips på veien:

Her kommer endel tips vi har tatt med oss på veien. Ikke alle er prøvd ut selv ennå, men vi pløyer oss stadig gjennom gode idéer på veien.

Hirse:

Hirse er veldig rikt på jern og det er naturlig glutenfritt så dette er fint å lage grøt/ velling (velling = rennende grøt) av i starten. Man kan da enten la barnet få duppe skje og spise selv, servere de litt mer rennende i en kopp eller la det duppe noe annet i eks en skorpe, skumpinne eller lignende. Kan tilsettes frukt for søtere smak, og mer vitaminer eller kanskje litt presset sitron, bær eller appelsin for vitamin C.

Tørkede aprikoser og svisker:

Tørkede aprikoser har høyt innhold av jern, svisker inneholder også jern (noe mindre enn aprikoser men fint med variasjon). Begge deler kan tilberedes på samme måte. De kan kokes med litt vann og lages til aprikos/ sviskemos eller serveres kokt til å holde i hånden og spise. Aprikos/ sviskemosen kan tilsettes i grøt, lages så rennende at den kan drikkes av kopp eller så fast at man kan duppe andre ting i den og spise slik. Kan også brukes som søtt pålegg på brød til de små. Kjøp økologiske tørkede aprikoser, de er mørk brune fordi de ikke er tilsatt samme tilsetningsstoffer som de vanlige. De er større, saftigere, sunnere og har en helt fantastisk mye bedre smak.

Grovt brød:

Hjemmebakte rundstykker/ brød av grove kornsorter inneholder jern og kan serveres med ulike typer pålegg

Andre jernrike matvarer:

Havregryn, eggeplomme, kjøtt (mest jern i rødt kjøtt), fisk (fet fisk som f.eks laks), potet, prim med tilsatt jern, brunos med tilsatt jern, bønner, linser og grønne grønnsaker. Prim og brunost var opprinnelig jernrike fordi de ble kokt i store jerngryter som gav dem naturlig jerninnhold. I dag blir det ikke lagd på samme måte og jernen tilsettes derfor etterpå. Prim og brunost kan også inneholde endel sukker, så dette er ikke noen god hovedkilde etter min mening. Leverpostei inneholder også jern, men vær obs på høye salt og sukkerinnhold i enkelte typer. Om man vil gi barnet leverpostei så velg en av god kvalitet.

Tips jeg ikke har prøvd, men som jeg syns høres fine ut:

·         Lage små tykke pannekaker av godt mel, egg og svisker/ aprikoser. Enkle å holde for små hender, og søt fin smak av sviske eller aprikos.

·      Sviskegele – bland sviskejus med gelantin, la det stå til det stivner. Del opp i stykker som barnet selv kan spise.

-Spinat og rødbet inneholder også jern, men disse unngår man ofte for små barn pga sitt høye nitrat innhold.

Flere fine tips å hente her- sviskepannekaker og sviskegele er hentet herfra (engelsk): 

http://babyledweaners.livejournal.com/48114.html

Hva er dine beste tips til jernrik mat som barna selv kan spise??

Tips for å komme i gang med Baby led weaning/ Babystyrt mattilvenning

• Les deg opp på tilgjengelig informasjon på nett
• Kjøp inn en plastduk til å ha under barnets stol, det blir endel søl av dette
• Kjøp inn forkle-smekker
• Innstill deg på at det kan ta tid før barnet ditt er klar til å spise ett helt måltid
• La barnet sitte oppreist når det tilbys mat
• unngå å hjelpe, barnet skal selv putte maten i munnen
• Om du lar barnet spise rett fra bordet slipper du lek og kasting av tallerk og skål
• Ikke tilby så mye mat om gangen, da blir det mye kasting av mat

• Tilby kvalitetsmat, det aller meste kan introduseres. Unngå ferdigmat med mye salt og sukker (les deg opp på generelle matvare anbefalinger)
• Ikke gi barnet ting som peanøtter, mandler, harde biter av eks gulerot og lignende som ikke kan tygges med gommene, og veldig lett kan settes i halsen 
• Hvis dere har en historie med matinntoleranse/ allergi i familien søk veiledning før du starter
• Ikke la barnet spise alene
• tilby vann til måltidene, men fortsett å amme så lenge barnet ønsker det

Babystyrt mattilvenning (litt om hva det går ut på?)

Babystyrt mattilvenning (Baby led weaning -Eng.) er en teori om innføring av fast føde hos babyer. Babystyrt mattilvenning lar barna selv få kontrollere matinntaket ved at de spiser selv, helt fra starten av innføringen av annen mat enn morsmelk.

Når er barnet klar for fast føde?

For at barnet skal få en naturlig interesse for mat er det viktig at de får være en del av familiens måltider allerede før de selv spiser.
Intensjonen ved Babystyrt mattilvenning er at man legger opp til en skreddersydd matinnføring som passer hvert enkelt barns personlige utvikling og tempo. De viser selv når de er klar. Barn lærer gjennom imitasjon, og vil ha stor glede av deltakelse i måltidene også før de selv spiser. Tanken er at man rundt 6 mnd alder kan legge frem mat foran barnet, og de vil vanligvis selv begynne å strekke seg etter den når de er klar. Mange starter med dette rundt 6 måneders alder, mens noen starter ved 5 måneder og andre venter lengre og starter først rundt 7-8 mnd. 

 WHO anbefaler fullamming til barnet er 6 måneder, og man anser også at fordøyelsen da er klar til å ta imot fast føde. Kan nok ses i sammenheng med at mange barn føler seg klar for mat rundt denne alderen?

Barna starter oftest med å bare smake/ slikke litt på maten, før de kommer i gang med selve spisingen. Man tilbyr barnet mat i stykker som de selv kan holde i hånden og spise/gnage på. ”hard” mat kokes slik at den kan tygges med bare gommer.

Med selvstyrt mating kan det ta tid før spisingen kommer i gang og man fortsetter derfor å amme barnet, mens barnet selv styrer tempoet for hvor mye det vil spise mat/ amme*.  Man tilbyr variert og god mat, og mat av høy kvalitet anbefales selvfølgelig (følg samme anbefalinger om matvarer som ellers ved innføring av mat) og man legger vekt på tekstur, lukt og farger. Tilby vann som drikke til maten.

Å spise er ikke bare for å overleve:
Å spise er en fantastisk sanseopplevelse for barnet, på mange flere områder enn bare smaken! Mange hevder at barn som får spise selv viser en mye større interesse for maten - og at de dermed liker flere typer mat. Dette kan ha sammenheng med at de får rom til å oppdage matvarer både i smak, farge, størrelse, tekstur og lukt. Moset mat har ikke de samme egenskapene. Når ikke alle matvarene er blandet sammen er det også enklere for barnet å velge ut de matvarene de liker.

Gi barnet tid til å ta det i sitt eget tempo

Ved at barnet selv styrer tempoet unngår man at barnet mates uten å være klar for det. Barn som mates med skje lærer seg etter en ”prøveperiode” å spise enten de er klar for det eller ikke. Dette kan ha negativ effekt på deres forhold til mat og spising. Med Babystyrt mattilvenning unngår man å misforstå om barnet er klar eller ikke. Man gir barnet tid til å lære seg ferdigheten det er å spise i sitt eget tempo og de vil ikke oppleve å bli presset inn i en "øve-situasjon" som mating med skje kan bære preg av.

Barna skal selv putte maten i munnen

Det er viktig at man gir barna tid til å bli klar. Dersom barnet ikke har god nok motorikk til å få maten opp og inn i munnen så er neppe motorikken som trengs for å tygge, og svelge heller på plass. Barnet skal kunne sitte oppreist i stol, på ett fang eller på gulvet når de spiser, og man putter aldri bitene inn i munnen på dem.

Setter de ikke maten i halsen?

Om man gir dem tid til å få ta det i sitt eget tempo så skal de etter teorien tygge maten, øve seg på å manøvrere den rundt i munnen og til sist svelge. Når de selv styrer matinntaket så har de visstnok bedre kontroll enn om man mater dem med moset mat før de egentlig er klar for det.

Og, hvis du lurer på om babyer uten tenner kan tygge ? Spør noen som har hatt fingeren i munnen til en baby.

God effekt på motorikken

Det er mye fomling, knepping av mat inni hendene og bom-treff på munnen i starten, men her går det fort unna. Det er utrolig å se hvilken effekt dette har på motorikken. Motivasjonen til barnet for å spise gjør at de raskt håndterer spisingen bedre og man kan se at teknikken bedres uke for uke.

Hva gjør man med mat som trenger å spises med skje? 

Da hjelper man barnet med skje, for å lære dem å selv spise med skje, gir dem suppe av kopp eller lar dem spise med noe de kan duppe oppi.

Les deg opp på gode tips og oppskrifter for å komme igang med Babystyrt mattilvenning før du starter og: IKKE LA BARNET SPISE ALENE!!

Og husk: Det finnes ingen fasit på hva som er den rette måten å få hver enkelt barn til å spise. La de små få prøve seg frem så finner dere veien sammen :)

Ha klar vaskebøtte og en hel haug tålmodighet. Dette kan ikke og skal ikke skyndes.

Lykke til fra Silje

*Jeg har ingen erfaring med Babystyrt mattilvenning for flaskebarn. Dette får vi komme tilbake til i eget innlegg, forhåpentligvis skrevet av noen med egen erfaring. Om du selv har erfaring med dette så ta gjerne kontakt.